Hjemmekompostering

Det kan gis tillatelse til å hjemmekompostere våtorganisk avfall dersom du har en kompostbeholder som er varmeisolert, slik at man kan kompostere med varmegang også om vinteren (ihht retningslinjer til renovasjonsforskriften pkt. 4.3.1.3 for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal). Det inngås en skriftlig avtale mellom Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS og abonnenten om dette. Benytt skjemaet for "Avtale om hjemmekompostering". Det gis fradrag i renovasjonsgebyret for hjemmekompostering.

Hjemmekompostering er en god måte å behandle det våtorganiske avfallet på. Matavfall må legges i en lukket og isolert beholder, mens hageavfall kan legges i en åpen og uisolert beholder/binge.

En kompostbinge for matavfall skal være musesikker og godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren. En svanemerket kompostbinge er et trygt og godt valg når du vil kompostere matavfall gjennom hele året. En beholder på rundt 200 liter er passe stor til avfall fra 1 - 2 husholdninger. Svanemerket kompostbinge.

 

Er du nevenyttig, kan du vurdere å lage din egen binge - men det er krevende, og dårlig konstruerte binger kan bl. a trekke til seg skadedyr. Hvis du vil prøve deg, kan du bygge din egen kompostbeholder, se håndbok i hjemmekompostering - Ren jord.

 

Skal du bygge din egen kompostbeholder, må du være nøye. Sprekker og åpninger bredere enn fem millimeter gjør det mulig for mus å komme seg inn i bingen. Spiker, skruer og metallnetting må være syrefaste. Modellen vi foreslår er på 180 liter. Det er vanligvis tilstrekkelig til en familie på 5 personer, med tømming 1-2 ganger i året. Får du fatt i isolasjonsplater f.eks. i bredde på 60 cm, kan du bygge beholderen med utgangspunkt i det. Størrelsen blir da ca. 270 liter. Kompostbingen tømmes ved å ta av frontveggen, som holdes på plass med vindushasper.

 

Begynn med et lag kvist og greiner nederst i beholderen (grove, tommetykke kvister i forskjellige lengder, 10 - 30 cm lange). Kvistlaget bør være ca 30 cm opp i kompostbingen. Dette gir nok luft nedenfra. I tillegg til matavfallet du har i bingen, må du tilføre en viss mengde strø (flis, bark og lignende). En gylden regeler å tilføre 1 del strø til 3 deler matavfall.

Etter 2 - 4 månder har matavfallet blitt til gjødsel, som du kan bruke i blomsterbed eller grønnsakshager. hageavfall tar cå 1 - 2 år før det kan brukes til jordforbedringsmiddel.

Teblader, teposer, kaffe, kaffefilter, melk og melkeprodukter, middagsrester, kjøtt og fisk, mel og bakevarer, grønnsaksavfall, løv, kvister og gress, fruk, blomster og potteplanter, eggeskall, eggkartonger, servietter og tørkepapir.

Metall, plast, glass og andre ikke-nedbrytbare materialer. Bleier, bind og vattpinner. Aske og kjemikalier. Støvsugerposer.

Tips og råd til en miljøvennlig hverdag finner du på nettsiden til miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender.