Bli med på sorteringsdugnaden!
Hver dag går verdifulle ressurser tapt fordi gjenvinnbart avfall havner i restavfallet. Det koster både miljøet og fellesskapet dyrt. Ved å ta noen enkle grep i hverdagen kan du utgjøre en stor forskjell – se hvordan du kan bidra her.
Bli med på et krafttak for kildesortering!
Mellom 12. og 31. oktober gjennomføres den nasjonale Krafttakskampanjen i regi av LOOP og GIR. Målet er enkelt men likevel vanskelig: Vi må slutte å kaste verdifulle ressurser rett i restavfallet!
Mye av det som havner i restavfallsdunken i dag, skulle egentlig vært kildesortert og brukt på nytt. Når vi sorterer bedre, sparer vi både miljøet og fellesskapets penger.
Slik ser det ut i restavfallsdunken hos oss
Nasjonale undersøkelser viser at under halvparten av det som kastes i restavfallet faktisk er restavfall. Hos oss i GIR-området ser fordelingen i en typisk restavfallsdunk slik ut (volumprosent):
- Matavfall: 7 % (kunne blitt til næringsrik kompost og bioenergi)
- Plastemballasje: 48 % (kunne blitt til nye plastprodukter)
- Papp og papir: 3 % (kunne blitt til nye papir- og kartongprodukter)
- Glass- og metallemballasje: 1 % (kunne blitt gjenvunnet uendelig mange ganger)
- Annet avfall: 4 % (tekstiler, elektro og farlig avfall som krever spesialhåndtering)
- Faktisk restavfall: 36 % (det som er igjen når alt annet er sortert ut)
Hva koster feilsorteringen oss?
Når vi kaster brennbar plast, matavfall og papir i restavfallet, kaster vi bokstavelig talt penger i søpla.
Det koster betydelig mer å levere og slutthandtere restavfall enn avfall som sendes til materialgjenvinning.
Hver eneste kilo som feilsorteres øker driftskostnadene for renovasjonen – og det er det fellesskapet som betaler. Ved å sortere riktig hjelper du oss å holde kostnadene og renovasjonsgebyret nede, samtidig som vi kan bruke ressursene på å lage bedre tjenester for deg.
Ett konkret eksempel fra GIR
Vi vil vise deg ett helt konkret eksempel. I GIRs beholdere ligger det hvert år 549 tonn plastemballasje som burde vært sortert ut. Når vi vet at GIR får betalt kr 9.247 pr. tonn for utsortert plast til gjenvinning mens vi samtidig må betale kr 1.030 kr pr. tonn for å levere restavfall til forbrenning blir regnestykket enkelt. Disse 549 tonnene med plast som ikke blir kildesortert utgjør over 5,6 millioner kroner som kastes i søpla! Hvert år!
Fordeling av avfall i en gjennomsnittlig restavfallsbeholder
Hvem betaler egentlig gildet?
Selvkostprinsippet gjelder for kommunal renovasjon. Det betyr at GIR ikke skal tjene penger på avfallet ditt, men at de reelle kostnadene ved å hente, transportere og behandle avfallet dekkes direkte av deg som innbygger gjennom renovasjonsgebyret.
Når mange feilsorterer, stiger totalkostnadene for avfallshåndteringen – og regningen er det til syvende og sist innbyggerne i kommunen som må dele. Gjør du en ekstra innsats ved sorteringsbenken, sparer du altså din egen og naboens lommebok.
Har du for lite plass i restavfallsbeholderen?
Da bør du spørre deg selv om du er flink nok til å kildesortere! Tallene ovenfor viser fordelingen av avfall i volum. Særlig plast tar enormt mye plass dersom det kastes i restavfallet! Kildesorterer du godt vil du redusere restavfallet med 64%!
Vi følger med på sorteringen ute på ruten
For at vi skal nå målene våre, setter vi i kampanjeperioden ekstra fokus på å følge opp dunker der det sorteres dårlig.
Renovasjonsbilsjåførene våre har digitalt utstyr i bilene og registrerer avvik direkte når de tømmer dunken din. Dersom det oppdages at restavfallet inneholder mye feilsortert avfall, registreres dette på eiendommen:
Sjåføren oppdager feilsortering og registrerer avviket på nettbrettet i bilen.
Systemet sender automatisk en SMS til deg som står oppført som eier av eiendommen.
Du får beskjed og veiledning slik at du enkelt kan rette det opp til neste tømming.
Vi gjør ikke dette for å ta noen, men for at vi sammen skal klare å heve sorteringskvaliteten i hele regionen.
Nettbrett for registrering av avvik
Usikker på hvor avfallet skal? Få hjelp her!
Det skal være enkelt å gjøre det riktig. Er du usikker på om en gjenstand er plastemballasje, restavfall eller farlig avfall?
Sjekk emballasjen: Se etter de nasjonale sorteringsmerkene på produktet du har kjøpt.
Bruk den nasjonale guiden: Søk enkelt opp hva du skal kaste på Sortere.no. Der finner du svar på nesten alt du måtte undre på.
Takk for at du tar krafttaket sammen med oss!
Slå et slag for plasten!
Når tallenes tale er så klar, er rådet enkelt: Sorter plasten din! Da får du langt bedre plass i avfallsbeholderen, og sammen sparer vi fellesskapet for millioner av kroner.
Sorter alt – alltid!
Takk for at du tar krafttaket sammen med oss!