Hva skjer med søpla jeg kildesorterer?

Hva skjer med søpla jeg kildesorterer?

Mange lurer på om det nytter å kildesortere. I dette innlegget vil vi prøve å bevise at, ja - det nytter!

Tirsdag 10/08/21

De fleste avfallstyper kan brukes i et kretsløp. Ved å gi avfall nytt liv, slipper vi å hente ut nye naturressurser. Hos GiR får 99 % av avfallet som leveres inn eller som vi henter hjemme hos innbyggere i området nytt liv som nye produkter eller som energi. 

Fra søppel til energi

Rundt 60 % av avfallet vi samler inn blir sendt til energigjenvinning. Dette er avfall som ikke kan materialgjenvinnes, og heller får nytt liv som miljøvennlig fjernvarme og elektrisitet. 

Energigjenvinning bidrar til en fornybar energiproduksjon, og sørger for at miljøfarlige stoffer blir tatt ut av kretsløpet. Samtidig bidrar det til å redusere det samlede utslippet av klimagasser. 

Ifølge Avfall Norge er spillvarmen fra forbrenning av avfall kilde til ca. 50 % av fjernvarmen i Norge. 

Snart kan Kongsvingers innbyggere varmes av eget avfall

Enn så lenge sender GiR avfallet til Åmotfors i Sverige, som er det nærmeste forbrenningsanlegget ca. syv mil unna. Det meste av energien går til en papirfabrikk i området, og resten går til oppvarming av boliger i det svenske tettstedet. 

Eidsiva Bioenergi er Norges tredje største fjernvarmeleverandør og holder på å bygge et stort fjernvarmeanlegg på Kongsvinger. Så snart det er i drift skal GiR levere alt av returtrevirke dit, slik at det kan brukes til oppvarming av boliger i Kongsvinger by. 

Hva skjer med plasten min? 

Rundt to tredjedeler av plast som leveres inn går videre til materialgjenvinning. Etiketter, urenheter og plast som ikke egner seg plukkes ut. Deretter blir de sortert i 5-7 ulike typer kvaliteter, og selges videre til plastindustrien som bruker dette i sin produksjon. 

Den gamle plastemballasjen din kan blant annet bli til blomsterkasser, møbler, lekestativ, søppelkasser og kabelrør i sitt neste liv. 

Men nytter det egentlig å sortere plastemballasjen? Jo, visst! Tall fra NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning (tidligere Østfoldforskning) viser at:

  • Vi reduserer co₂-utslipp med 2,7 kilo per gjenvunnet plastemballasje. 

  • Når vi gjenvinner en kilo plast sparer vi to kilo råolje.

  • Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh per innsamlet kilo plastemballasje.

Glass blir som nytt

Glasset du leverer inn, smeltes om og blir til helt nytt glass. Glasset kan også gjøres om til isolasjon og fyllmasse. Ved å gjenvinne fremfor å produsere nytt, sparer man miljøet for co₂-utslipp. 

Metaller har evig liv

Metall kan smeltes om et uendelig antall ganger, uten at det går utover kvaliteten. Innlevert metall renses og presses sammen før det sendes videre som råvarer. Ved å smelte om metallene, kan vi spare jordens metaller til senere generasjoner. 

Å lage noe av gjenvunnet aluminium krever bare 5 % av energien som trengs for å produsere ny aluminium fra grunnen av. Å gjenvinne aluminium er ekstra viktig fordi verdens beholdning er begrenset. 

Panteflasker og -bokser

Ikke bare tjener du noen kroner, når du panter gamle plastflasker. I tillegg er du med på å gi dem nytt liv. Plastflasker og aluminiumsbokser inneholder mye energi, og det er mer energieffektivt å gjenvinne dem enn å produsere nye. Det du panter, blir enten gjort om til nye flasker, eller andre plast- og aluminiumsprodukter. 

Infinitum, som har ansvaret for pant i Norge, kunne fortelle at 2020 ble året for panterekord. Ved å pante én flaske sparer du nok energi til å lade mobilen 70 ganger, og panter du tre flasker tilsvarer det energiforbruket til en drill i seks timer. 

Gammelt trevirke blir til fjernvarme 

Har du lister, paller og annen plank til overs? Trevirke leveres til oppkverning og blir til flis som kan brukes til blant annet pellets og fyringsbriketter. Flisen kan også brukes til fjernvarme, prosessdamp eller damp til elproduksjon. 

Føler du deg inspirert? Sjekk GiRs kildesorteringsguide for å vite nøyaktig hvor du skal kaste hva